Ja, det var sant, jeg hadde jo en blogg jeg!

Det var en gang en blogg. Bloggen var lite brukt. Stakkars bloggen.
Jeg klandrer meg selv. "Jeg har ikke tid"! Eller... hva skal man ellers bruke søndagskvelden til?

Okei. Jeg kan skrive et eller annet. Jeg har historier på lager nemlig. Historier fra min hverdag.

Min hverdag er travel, og jeg tenker sjelden på annet enn skole (frister, oppgaver, innleveringer osv.), men et par ganger i uka går jeg inn i en slags boble, hvor alt som henger over meg blir glemt, til fordel for en slags slørete tilværelse hvor alt går på skinner. Boblen kalles jobb. Jobben har jeg hatt en stund, så den er ikke særlig utfordrende. Dette passer meg altså utmerket.

Jeg arbeider i et serviceyrke, nærmere bestemt i en butikk. Jeg er ganske flink til å gi god service (bortsett fra ved tre tilfeller: jeg har blitt dumpa, jeg er veldig sulten, jeg er veldig tissetrengt). I denne butikken vanker alt fra finere fruer til sjabre narkiser. Mange av disse er fast innmat i vår arbeidshverdag, og flere av dem har fått passende navn:
- Puppedamen/hun som vil se på alt, men ikke ha noe av det
- *fornavn sensueret* Johannessen/hun med rumpetaska/hun med postkortet
- Restekasse-Johnny/"Denne på tilbod?"
- Skålklippen/"Den er til min mor"/"Kan denne klippes opp?"
- Rullatordamen/"Du er nu bra snill som hjelper meg"
- Homomannen/"Jeg har handlet for flere tusen i denne butikken"/"Er sjefen din her?"
- Myntvekslern
- Alkisdamen/akkurat fått sosialpenger

Det er de jeg kommer på i farta.

På min jobb kan det av og til bli grusomt kjedelig. Heldigvis har vi disse menneskene som kommer innom og lyser opp hverdagen vår. Kanskje ikke der og da, men det blir i det minste gode historier til senere.

Fordi mitt liv på generell basis ikke er særlig spennende, så kommer jeg til å skrive om den fargerike boblen som er min jobb (kanskje andre ting, hvis det mot formodning skulle skje noe). Kanskje ikke superspennende lesning det heller, men da får jeg det hvertfall ut av systemet.

Flaks at jeg allerede hadde en blogg, så jeg slapp å bruke tid på å lage det.

For meg er det umulig å fatte seg i korthet, bare så det er sagt. Derfor trenger jeg lunsjpause (på min jobb heter det lunsjpause uansett når på dagen du tar matpause) og tissepause før første historie kan skrives. Det skal bli godt å få det ut.

Meg på jobb!

*back in business*