Jobbe, jobbe, jobbe.

I dag har jeg fått tilbud om ny jobb! Dvs. spørsmål om jeg har lyst til å være med på kurs som kan gi meg ny jobb. Så skal jeg altså ha to jobber og gå på fulltidsstudie. Jeg er gal. Men siden det er snakk om å bli aerobic-instruktør, så er dette rett og slett en jobb som kan erstatte mye av treningen min. Har jeg tid til å trene, har jeg tid til dette. Kjempelogikk i mitt hode altså. Håper ikke jeg dør av tidsnød.

I morra skal jeg på jobb igjen. Gudene vet hva slags raringer jeg kommer til å møte. På en typisk tirsdagskveld pleier som regel Skålklippen å dukke opp. Hun skal alltid ha håndkle. Til sin mor. Det tar lang tid å finne håndkle til sin mor. Lang tid. Enda lenger tid. Det skal gjerne gå ann å klippe håndkledet opp i små kluter også. Uten at det rakner. Dumt at det ikke går. Skal ha det likevel. Kommer tilbake to timer etterpå og bytter i et annet.

Same old, same old.

"Jæææla dyrt!"

Tappert forsøk på å gjengi en samtale med fru Alkis:

Fruen kommer inn i butikken sammen med en venninne. Begge er temmelig velkledd, med store fancy vesker og masse handleposer, og en god svai i knærne. Venninnen har sykt behov for en røyk, så hun går fort ut (heldigvis, i.o.m. at hun tror hun vet bedre hva fruen skal ha enn det fruen gjør selv).
Fruen svaier av gårde innover i butikken og treffer nesten en hylle, mens hun halvveis roper ut:

- "Eg trængar en gardinstang!"

Alle andre er opptatt, så jeg må ta meg av denne forespørselen. Jeg spør etter spesifikasjoner (størrelse, farge osv.).

- "Eg må se ka dåkkar har!"

Jeg tar henne med til avdelingen, og etter noe om og men, så finner hun en hvit gardinstang som hun liker.

-"Mæn eg må ha én åvar døren óg!"

Med alle poser og vesken i den ene hånden, står hun og lener seg mot gardinstangen som hun holder stående ved siden av seg.

- "Eg kommar'sje på kalla farge d e på dæn gardinen!"

På dette tidspunktet har hun lukket øynene. Trynet hennes er lent mot toppen av gardinstangen. Knærne hennes begynner å svikte. Jeg er sikker på at hun har sovna. Sovna stående, lent mot gardinstanga.

-"ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!"

Jeg skvetter. Hun legger ikke merke til det, siden øynene hennes fortsatt er lukket. Hun har skjønt at knærne begynner å nærme seg en faretruende vinkel, og retter seg raskt opp til omtrent 160 grader.

-"Åh! Eg huskar isjæ fargen på dæn gardinen!"

Hun står og svaier en stund til, og bestemmer seg for å drite en lang marsj i den andre stangen. Så vi tar en kollektiv beslutning om å gå mot kassen med den hvite.

- "Mæn han va jæææla dyr!"

Jeg mumler et eller annet "Heh, ja..." som hun ikke får med seg. Vi kommer til kassen.

- "Korr mye kostar han?"

Jeg ler litt inni meg, og merker meg at damen har lommeboken full av sosialpengene hun antakelig akkurat har fått utbetalt. Jeg er glad for at vi snart er ferdig. Venninnen ringer for å fortelle at hun står utefor og røyker. Jeg merker at bobla mi snart sprekker.

- "Eg må fårræssn ha sånn dærre ting til kjøkkenvinduet, sånn dærre hvit!"

Siden jeg har noen års erfaring, så skjønner jeg faktisk hva hun snakker om. Så jeg går for å finne gardinspiral.
Hun får det hun vil ha, og denne gangen blir det bare 20 kr, så hun blir meget sprudlende. Problemet med sprudlende alkoholikere er at de blir meget pratsomme. Jeg hadde gjort mitt og avsluttet salget, og "Ha en fin dag", men hun ville fortelle meg litt om kjøkkenvinduet sitt. Hun la ikke merke til at jeg ikke hørte på hva hun sa. Glad og fornøyd gikk hun hjem i en tilstand som ville gjort hvem som helst uskikket til å henge opp en gardinstang.

Ja, det var sant, jeg hadde jo en blogg jeg!

Det var en gang en blogg. Bloggen var lite brukt. Stakkars bloggen.
Jeg klandrer meg selv. "Jeg har ikke tid"! Eller... hva skal man ellers bruke søndagskvelden til?

Okei. Jeg kan skrive et eller annet. Jeg har historier på lager nemlig. Historier fra min hverdag.

Min hverdag er travel, og jeg tenker sjelden på annet enn skole (frister, oppgaver, innleveringer osv.), men et par ganger i uka går jeg inn i en slags boble, hvor alt som henger over meg blir glemt, til fordel for en slags slørete tilværelse hvor alt går på skinner. Boblen kalles jobb. Jobben har jeg hatt en stund, så den er ikke særlig utfordrende. Dette passer meg altså utmerket.

Jeg arbeider i et serviceyrke, nærmere bestemt i en butikk. Jeg er ganske flink til å gi god service (bortsett fra ved tre tilfeller: jeg har blitt dumpa, jeg er veldig sulten, jeg er veldig tissetrengt). I denne butikken vanker alt fra finere fruer til sjabre narkiser. Mange av disse er fast innmat i vår arbeidshverdag, og flere av dem har fått passende navn:
- Puppedamen/hun som vil se på alt, men ikke ha noe av det
- *fornavn sensueret* Johannessen/hun med rumpetaska/hun med postkortet
- Restekasse-Johnny/"Denne på tilbod?"
- Skålklippen/"Den er til min mor"/"Kan denne klippes opp?"
- Rullatordamen/"Du er nu bra snill som hjelper meg"
- Homomannen/"Jeg har handlet for flere tusen i denne butikken"/"Er sjefen din her?"
- Myntvekslern
- Alkisdamen/akkurat fått sosialpenger

Det er de jeg kommer på i farta.

På min jobb kan det av og til bli grusomt kjedelig. Heldigvis har vi disse menneskene som kommer innom og lyser opp hverdagen vår. Kanskje ikke der og da, men det blir i det minste gode historier til senere.

Fordi mitt liv på generell basis ikke er særlig spennende, så kommer jeg til å skrive om den fargerike boblen som er min jobb (kanskje andre ting, hvis det mot formodning skulle skje noe). Kanskje ikke superspennende lesning det heller, men da får jeg det hvertfall ut av systemet.

Flaks at jeg allerede hadde en blogg, så jeg slapp å bruke tid på å lage det.

For meg er det umulig å fatte seg i korthet, bare så det er sagt. Derfor trenger jeg lunsjpause (på min jobb heter det lunsjpause uansett når på dagen du tar matpause) og tissepause før første historie kan skrives. Det skal bli godt å få det ut.

Meg på jobb!

*back in business*

God nyhet!

Det vil nok glede alle å høre at den tidligere nevnte rullestolen har funnet veien hjem!

Vi hyllar høgare maktar for at dei hjalp til i denne saka!!


Hurra for sol, is, øl, og alt som er fint!

Bybanen

I går tok jeg Bybanen for første gang! Bergens nye store attraksjon har foreløbig bare passert meg på vei til og fra jobb, men denne gangen skulle jeg altså prøve ut snakkisen.
Hadde litt problemer med billettautomaten (min egen feil btw.), men bortsett fra det var det veldig gøy. Jeg liker Bybanen. Må ta den mer.
Jeg og Anders dro opp til Sletten Senter og kjøpte is og øl. Så så vi oss litt rundt på det som visstnok er Norges første kjøpesenter. Vi rakk akkurat en liten runde og en is før senteret stengte, så det ble en kort tur. Men gøy var det :)



Fin tur i finværet. Anbefales!

Døgn

Jeg har litt problemer med å forholde meg til datoer og dager for tiden. Jeg gjetter minst tre dager feil hver gang jeg skal prøve å huske hvilken dato det er. Tror dette har noe å gjøre med dager som den i går. I går var jeg på bena fra sju om morgenen til åtte i dag (minus en halvannen time horisontalt fra sju til halv ni i går kveld). Flere dager i uken denne sommeren har jeg hatt to jobber, der den ene har normale arbeidstider tidlig på dagen og den andre særs sene arbeidstider om natten. Dette har forstyrret døgnrytmen min fullstendig. Da jeg kom hjem i dag på morgenen pusset jeg tennene og kollapset fullstendig i sengen uten å våkne eller skifte stilling før åtte timer etterpå. Jeg som hadde tenkt å bruke denne dagen til fornuftig pakking og kanskje en tur ut i solen. Neida. Alle vekkerklokker ble regelrett dengt av i halvsøvne uten at hjernen min brydde seg det minste om det.
På tross av at jeg har gått glipp av det meste av formiddagen, må jeg fortsette pakkingen min likefullt. Med null energi og ikke akkurat det sterkeste pågangsmotet.

Det eneste fine med å være våken så sent (evt. tidlig), er at man får med seg ting som ingen andre får se. Før jeg fikk mobilen min og kunne ta bilde, så gikk jeg hjem en tidlig morgen med helt rosa himmel. Utrolig fint å se på. Litt magisk stemning når alt er så stille.
I dag var solen stått opp da jeg gikk hjem, og sjøen var helt stille. Se å fint!


Gleder meg veldig til denne sommeren er over. Har fått gjort utrolig mye på begge jobber for tiden, og er veldig fornøyd med det. Man får liksom full oversikt når man er der så ofte. Men kjenner at det sliter på helsa nå. Regner ikke med at det blir så mye bedre når fadderuken setter i gang, men satser på å fikse en jobbrutine og en timeplan som jeg kan leve med uten å bli døgnvill og utslitt.

Nå er det tid for litt mat, og så er det bare å pakke i vei. Jej....

"I'm Le Tired."

I går var jeg trøtt. En trøtt trøttete trøtting! Sov ca to og en halv time (siden døgnrytmen min er særs forstyrret av all jobbingen), og kom for sent på jobb. Fin start på dagen der ja.
Anyways... etter jobb dro jeg på IKEA med Karin og Mona, fordi Karin sin seng ved et uhell ble skeivere enn Siri, og hun trengte ny. Siden jeg også må ha ny seng i neste uke, og var særs trøtt, benyttet jeg anledningen til å prøve senger. Vi var alle enige om at Karin valgte den beste sengen ("I want that one!"). "Singås" is the shit!
Kameraet på telefonen min ville plutselig ikke, så fikk ikke tatt bilder av sengekosen. Men etter det heite tipset fra Karin om å skru telefonen av og på, funket det igjen. Hurra!

Vi spiste kjøttboller og sjokoladepudding! Veldig greit å kunne ta en matpause midt i all shoppingen til Karin.


Karin kjøpte plante. Type stor. Den heter Larry Lauritz (Tredje i rekken av Larry'er. La oss håpe denne får et langt og begivenhetsrikt liv).


Siden jeg hjalp Karin å bære planten fra bussen og hjem, så kjøpte hun en øl til meg på Ujevnt. En fyr kom bort til meg og sa at jeg burde drikke Dahls siden jeg er trønder. Han er dum.


Siden vi først var i Åsane, måtte vi selvfølgelig innom Gina Tricot og Indiska før vi gikk på IKEA. Det endte med at jeg kjøpte en kjole på H&M. Har ikke tatt bilde av den (dette er ikke en SÅNN blogg), men den er rød med hvite prikker, og den er fiiiiin. Jeg fant masse jeg vil ha på IKEA, men venter til neste uke. Kjøpte derimot smarte pakke-ting. Og en korg.
Siden jeg var sånn en trøtting i går og dermed hadde store problemer med å være sosial, tok jeg siste bussen hjem, og jeg sov nesten helt til jeg skulle på jobb i dag.

Dagen i dag har vært særs fri for spennende ting. Hadde noen sorger og gleder i forbindelse med sytrådene, men det var det.

Siden forrige innlegg har jeg lært dette:
Fete barn i "I <3 Bergen"-t-skjorte og crocs... er et trist syn.

Fri!

I dag har jeg hatt en fridag, noe jeg nesten aldri har. Så derfor har jeg begynt å pakke til jeg skal flytte neste uke.
Men først måtte jeg gjøre ferdig vesken til telefonen min. Flaks for meg så knakk heklenåla mi rett før jeg var ferdig, så jeg måtte bruke en liten en i stedet, noe som tok ekstra lang tid. Heldigvis hadde jeg "Det var en gang et menneske", som lærte meg om den franske revolusjonen og The Boston Teaparty, til å underholde meg. Uansett ble resultatet hvert fall som forventet da, og nå har frk. HTC et sted å bo:


Resten av dagen har jeg brukt på å pakke ned ting, men det ble litt amputert fordi de var tomme for pakketeip på butikken. Meh. Så nå er det tomme hyller og masse rot, og to fulle esker.
Men, jeg har i det minste begynt :D
Nå putter jeg småting i skoesker og spiser peanøtter og ser 1. sesongen av Dexter for sånn tredje gang (jeg har pakket ned alle filmer og serier, så da må jeg se det som er på eksterndisken).

I går fikk jeg mine Fuzzy Booties som Kristine bestilte til meg på EBay. De har noen puter som skal ligge i fryseren (evt. microbølgeovnen) og puttes inni sokkene sånn at de blir avkjølende (evt. varmende) til føttene. Jeg har veldig varme føtter om natten, så håpet er at de skal hjelpe på nattesøvnen. Natt til i dag var jeg så trøtt etter 16 timer med jobb at jeg helt glemte dem, men jeg gleder meg til å prøve dem i natt!


Nå er det snart sengetid. Skal på jobb i morra, og etterpå skal jeg på IKEA med Karin og Mona. Karin trenger seng, og jeg skal speide etter en seng jeg kan kjøpe når pappa kommer med bil i neste uke. Wooptidoo!

Must pack so much more...