"Jæææla dyrt!"

Tappert forsøk på å gjengi en samtale med fru Alkis:

Fruen kommer inn i butikken sammen med en venninne. Begge er temmelig velkledd, med store fancy vesker og masse handleposer, og en god svai i knærne. Venninnen har sykt behov for en røyk, så hun går fort ut (heldigvis, i.o.m. at hun tror hun vet bedre hva fruen skal ha enn det fruen gjør selv).
Fruen svaier av gårde innover i butikken og treffer nesten en hylle, mens hun halvveis roper ut:

- "Eg trængar en gardinstang!"

Alle andre er opptatt, så jeg må ta meg av denne forespørselen. Jeg spør etter spesifikasjoner (størrelse, farge osv.).

- "Eg må se ka dåkkar har!"

Jeg tar henne med til avdelingen, og etter noe om og men, så finner hun en hvit gardinstang som hun liker.

-"Mæn eg må ha én åvar døren óg!"

Med alle poser og vesken i den ene hånden, står hun og lener seg mot gardinstangen som hun holder stående ved siden av seg.

- "Eg kommar'sje på kalla farge d e på dæn gardinen!"

På dette tidspunktet har hun lukket øynene. Trynet hennes er lent mot toppen av gardinstangen. Knærne hennes begynner å svikte. Jeg er sikker på at hun har sovna. Sovna stående, lent mot gardinstanga.

-"ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!"

Jeg skvetter. Hun legger ikke merke til det, siden øynene hennes fortsatt er lukket. Hun har skjønt at knærne begynner å nærme seg en faretruende vinkel, og retter seg raskt opp til omtrent 160 grader.

-"Åh! Eg huskar isjæ fargen på dæn gardinen!"

Hun står og svaier en stund til, og bestemmer seg for å drite en lang marsj i den andre stangen. Så vi tar en kollektiv beslutning om å gå mot kassen med den hvite.

- "Mæn han va jæææla dyr!"

Jeg mumler et eller annet "Heh, ja..." som hun ikke får med seg. Vi kommer til kassen.

- "Korr mye kostar han?"

Jeg ler litt inni meg, og merker meg at damen har lommeboken full av sosialpengene hun antakelig akkurat har fått utbetalt. Jeg er glad for at vi snart er ferdig. Venninnen ringer for å fortelle at hun står utefor og røyker. Jeg merker at bobla mi snart sprekker.

- "Eg må fårræssn ha sånn dærre ting til kjøkkenvinduet, sånn dærre hvit!"

Siden jeg har noen års erfaring, så skjønner jeg faktisk hva hun snakker om. Så jeg går for å finne gardinspiral.
Hun får det hun vil ha, og denne gangen blir det bare 20 kr, så hun blir meget sprudlende. Problemet med sprudlende alkoholikere er at de blir meget pratsomme. Jeg hadde gjort mitt og avsluttet salget, og "Ha en fin dag", men hun ville fortelle meg litt om kjøkkenvinduet sitt. Hun la ikke merke til at jeg ikke hørte på hva hun sa. Glad og fornøyd gikk hun hjem i en tilstand som ville gjort hvem som helst uskikket til å henge opp en gardinstang.