Jeg er på jobb, og det er kjedelig. Megakjedelig. Men heldigvis har jeg en særs brun Karin her, som endelig har kommet hjem fra ferie (på tide!), og så erfaren i bloggenes verden som hun er, så var det bare passende at hun hjalp meg med min plutselige idé om å begynne å skrive blogg. Og siden livet mitt er over gjennomsnittet begivenhetsrikt (jepp, jeg er ironisk. Jeg er nesten alltid ironisk.), og jeg liker å kunne gå tilbake for å huske hva som skjer i livet mitt (jeg har ikke verdens beste hukommelse), så er jo blogg mægasmart!
I dag har det skjedd svært lite, annet enn at jeg spiste mat på Naboen med Mona og brente cirka hele innsiden av kjeften min på varme potetbåter.
Hah! Se der! Bloggen er et faktum!
Her kan vi alle lære noe nyttig av bloggen din: Husk å blås på maten før du putter den inn i munnen din.
SvarSlettHvem sa at blogging bare var tull og fjas.
By the way, kjenner du Lise of the woods??
SvarSlettHOHO..
Ja, blogging kan være fnuness :P
SvarSlettOg Lise of the Woods, hvem er det? :P
Lisa of the woods, ho derane i Briskeby.
SvarSlettI know. Jeg bare tulla lissom. Det var jo derfor jeg valgte navnet. Også slang jeg på en liten Glee-referanse for å ikke ha AKKURAT samme navnet, og fordi det er morsomt ;)
SvarSlett